Et tekstilindustrimuseum på verdensveven

Bloggstafett: Industridesign – i grenseland mellom arkiv, kunst- og kulturhistorie

Patrontegning av en bord til et ullteppe. Foto: Mekonnen Wolday – Vestfoldmuseene

Takk til Hege Huseby og Marit K. Amundsen som utfordret meg til å bidra med dette blogginnlegget. Det ble litt langt, men bær over med meg og vær med meg gjennom innlegget, som både er en utredning av et potensielt problem og en bønn om hjelp til å finne ut av det!

Vestfoldmuseene består av både arkiv, magasin, kunst og kultur-historiske institusjoner. I nordre Vestfold ligger tre museer som har hovedfokus på industri- og arbeidslivshistorie med jernverkshistorien på Eidsfoss fra 1697, Jens J. Jebsen & Co (Berger og Fossekleven fabrikker) fra 1880 og A/S Nordisk Aluminiumindustri i Holmestrand nå Hydro Aluminium som startet videreforedling av aluminium i Holmestrand i 1919. (Holmestrand Aluminiummuseum er et museum over en virksomhet som fortsatt er i full virksomhet). Alle disse museene har det til felles at et aspekt av den historien som fortelles handler om produktutvikling med vekt på design og høy kvalitet.

Vestfoldmuseene står nå på terskelen til endelig å få publisert samlingene sine på Digitalt Museum. Vi har arbeidet med registrering og utvikling av gode magasinrutiner siden 2005, og selv om grunnlaget for registreringene er å finne i kataloger, kartotekkort og i gamle registreringssystemer, har vi også måttet nyregistrere mye av samlingen. Dette gjelder særlig den samlingen jeg skal ta for meg i nå, nemlig den store mønster- og tekstilsamlingen til Berger museum.

Jens J. Jebsen startet tekstilproduksjon i Berger fabrik i 1880. Ni år senere, litt lenger opp i vassdraget, sto broren Jürg Jebsens Fossekleven fabrik klar til produksjon. Disse Jebsenbrødrene var barnebarna til Peter Jebsen som startet det første mekaniske bomullsveveriet i Norge i Arna utenfor Bergen i 1846. Da de skulle etablere seg på Østlandet nærmere Sverige, som var et stort og viktig marked for norsk tekstilindustri, satset de på ullvareproduksjon. De tenkte allerede fra starten av på både kvalitets- og designutvikling av ullvarer, som dermed ikke måtte konkurrere med bomullsvareproduksjonen i Arna eller ved f.eks. Hjula veverier ved Akerselva i Oslo. De andre ullvareprodusentene på Østlandet produserte stort sett enklere stoffer til bekledning og ulltepper på den tiden. Så langt jeg har klart å finne ut var Jens J. Jebsen med Berger fabrik den første fabrikk i Norge som produserte jacquardvevde ullvarer. De hadde så høy kvalitet at de allerede i 1886 ble valgt ut til å representere Norge ved den store verdensutstillingen i Liverpool – International Exhibition of Navigation, Commerce and Industry hvor de kunne innkassere sølvmedalje for sinewoollen goods i konkurranse med verdens tekstilindustriproduksjon.

Dette blogginnlegget skal ikke handle om hele historien til tekstilindustrien til Berger, mer om den kan leses ellers på Berger museums blogg og etter hvert ses i museet, men det er viktig å ha dette bakteppet når vi snakker om samlingen av mønstre og tekstiler i Berger museums eie. Opprinnelig var mønstrene en del av arkivet på Berger og står fortsatt i arkivnøkkelen. Tidligere disponent og barnebarn av grunnleggeren på Berger Jens J. Jebsen; Jørg Jebsen, har samlet sammen og tatt vare på arkivet,  og det som er igjen av prøver og ferdige produkter etter 122 års sammenhengende tekstilproduksjon. Det var bare i de siste årene av produksjonen på Berger at ideen om å lage et museum over virksomheten ble lansert og realisert gjennom etableringen av Berger museumsforening og Berger museum i 1997. Dette var samtidig som Nord-Jarlsbergmuseene (NJM, nå i Vestfoldmuseene IKS) ble etablert som områdemuseum og museumsrådgiver i nordre Vestfold, og NJM har siden etableringen i 1997 hatt et nært samarbeid med Berger museumsforening om utvikling av Berger museum når det gjelder utstillinger, samlingsforvaltning, formidling med mer. Under den siste produksjonen av Bergerpledd på Berger i 2002 (Bergerpledd produseres fortsatt i dag i Kaunas, Litauen) fikk vi filmet produksjonen, og har i vårt arbeid alltid hatt fokus på den kultur- og industrihistoriske siden av virksomheten på Berger og i Bergersamfunnet som helhet.

Gjennom arbeidet med registreringen av mønster- og tekstilsamlingen på Berger har vi beveget oss inn på det kunsthistoriske feltet. De eldste mønstertegningene vi har i vår samling er fra 1910 og er kjøpt ved mønsteratelierer i Tyskland.

Schlegel & Löwenstein 1910, skisse til ullteppe ved Jens J. Jebsen & Co

Denne og flere med den, viser stilretningen Art Nouveau i tekstilproduksjonen på Berger, og samlingen av mønstre og tekstiler på Berger viser eksempler fra både tyske og svenske mønsteratelierer, fast ansatte utmønstrings- og dessineringsarbeidere i fabrikken, kundenes egne designere og i de siste årene fast innleide konsulenter på timebasis. Samlingen kan vise både en stilhistorisk utvikling av design, og utviklingen av tekstildesign/industridesign som profesjon.

Samlingen er ordnet og registrert slik at mønsteret som en abstrakt idé kalt design, har fått undernumre av skisser, patrontegninger, prøver og produkter. De ulike uttrykkene for designet er altså ordnet i en rekkefølge som viser posisjonen i produksjonlinjen. Det betyr at skissene er tatt ut av arkivet, fotografert, magasinert og registrert som gjenstander sammen med det andre gjenstandsmaterialet. Det finnes også andre typer materiale i arkivet som kan belyse produksjonsprosessen som renneoppskrifter, veveoppskrifter, veveprotokoller, korrespondanse,  og mye mer. Her ønsker vi å koble gjenstands- og arkivmateriale enda sterkere enn vi har klart til nå.

I 1913 ble Thorolf Holmboe bedt om å tegne mønstre til tepper som skulle inngå i jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Han var en kunstner som ikke hadde teknisk tekstilutdanning men som i samarbeid med Jens J. Jebsen utviklet tre teppedesign med mønstre som fortsatt er kjente og i bruk (Lillunn) i dag.

Tre teppemønstre av Thorolf Holmboe designet i 1913 for Jens J. Jebsen & Co, Berger fabrik til jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.

At Th. Holmboe var kunstner er det ikke tvil om. Kan han også kalles industridesigner lenge før det var et begrep? Og er det viktig at det skilles mellom disse begrepene? Da Thorolf Holmboe døde i 1935 vil opphavsrettighetene til hans skisser være frigitt, da det er mer enn 70 år siden kunstnerens død. Jeg kan derfor publisere disse på nett uten at det skulle bety at jeg gjør noe ulovlig. Eller? Berger museum har jo eiendomsretten!

Mønsterloven kom i 1970 og ble senere avløst av Lov om beskyttelse av design (Designloven) i 2003, men disse lovene beskytter kun mønstre/design det er søkt patent på, og omfatter derfor ikke vårt materiale. Det betyr ikke at det ikke finnes lover som beskytter materialet.

Som tidligere nevnt, var det både kjøpte mønstre fra atelierer, ansatte i fabrikken og innleide dessinatører som bidro med design. Fra 1963 ble kunstneren Inger Sonberg Ramstad fast innleid tekstildesigner ved Berger fabrikk og var det i mer enn 21 år. Hun er en kunstner som også jobber med tekstildesign og skal ha æren for å ha utviklet merkevarenBergerpledd i samarbeid med disponent Jørg Jebsen og andre ansatte ved Berger fabrikk. Avtalene hun har med fabrikken er klare på at det er bedriften som har eiendomsretten til det materialet som nå er overført til Berger museum. Men det er tvil om opphavsretten også ble overført til bedriften, enten gjennom høyere lønn enn det som var vanlig i denne bransjen eller på annen måte. Avtalene ble inngått i en tid da publisering på Internett var science fiction, så avtalene nevner selvsagt ikke noe om dette.

Nå er det fortsatt mulig å inngå avtale om publisering av Ramstads materiale da Berger museum og Vestfoldmuseene har en god dialog og et godt samarbeid med henne, men mange av de andre som har bidratt med design til samlingen er borte nå. De kan derimot ha etterkommere som kan ha arvet opphavsrettighetene.

Det er i tillegg mange andre parter som er representert i samlingen, som en rekke rederier, bilfirma, institusjoner, NSB, Dale of Norway (med bla. OL-pledd), Unn Dale/Lillunn, Høie m. fl. som fortsatt kan ha opphavsrettigheter til samlingens skisser. Vi kan vise materialet i museets utstillinger, og i utvalg i trykte kataloger, men visning på nett regnes for «ny oppføring av verket» og kan derfor ikke uten avtaler publiseres.

Kunstmuseene, og kunstindustrimuseene har sikkert både rutiner og kunnskap om hvordan vi som museer skal forholde oss til dette. Men for meg med tradisjon fra kulturhistoriske museer, som formidler av nyere tids industrihistorie, er det mye nytt. Jeg har bedt om hjelp i denne sammenheng fra Norsk Kulturråd som sendte meg videre til jurist Kristine Farstadvoll ved Nasjonalbiblioteket tidlig i 2011. Det var etter at jeg selv hadde forsøkt å finne ut av dette gjennom bøker om designrett og artikler jeg har funnet om emnet på nett. Farstadvoll har hjulpet meg til å se det hele klarere, men samtidig var det mye hun ikke hadde konkrete svar på. Mye avhenger av de avtalene som i sin tid ble inngått mellom oppdragsgiver og designer.

Det virker ikke som det er noen klare retningslinjer når det gjelder dette annet enn: Skal loven om opphavsrett gjelde må «verket ha verkshøyde» – og noen må selvsagt vurdere dette. Da er vi tilbake til spørsmålet om det er forskjell på kunstnerisk virksomhet og industridesign i forhold til vurdering av verkshøyde. At noe blir masseprodusert tilsier det at det ikke er kunst? Kan det fortsatt ha verkshøyde og kan designeren ha opphavsrett? Jeg mener jo at disse designene i Berger museums samling ikke står tilbake for annen kunstnerisk virksomhet, og at tekstildesign ikke har fått den posisjon i designhistorien som den fortjener. Jeg velger derfor å behandle dette materialet som materiale som omfattes av loven om opphavsrett, og behandler det kanskje strengere enn nødvendig.

Et resultat av hensynet til opphavsrett kan bety at vi ikke kan imøtekomme ønsket om tilgjengeliggjøring av hele Berger museums samling til forskning og formidling på eksempelvis Digitalt Museum.

Det er jo synd om det blir sånn da det nettopp er samlingen som helhet, de kunst- og kulturhistoriske linjene som kan trekkes ut av den, og mulighetene for å få en forståelse for produksjonsprosessen av tekstiler, som er samlingens styrke. Det kan også gjøre at det materialet vi ønsker å skrive om og publisere i f.eks. et blogginnlegg kun tar for seg det eldre og «uproblematiske» materialet, og ikke uttrykkene for nyere design og produktutvikling.

Å bevege seg i grenselandet mellom arkiv, kunst- og kultur er ikke bare enkelt! Jeg tar gjerne i mot både råd og vink som kan hjelpe meg til å orientere meg i dette landskapet.

Forrige artikkelHolmboedesign i 100 år! Neste artikkelStor mønster- og tekstilsamling