Museumsarbeid, folk og maskiner!

De mest klimafølsomme gjenstandene i Berger museums samlinger har blitt registrert og flyttet til Avdeling for Samlingsforvaltning i Vestfoldmuseene.
Under flyttingen ble det lagt vekt på at materialer som bl.a. var laget av tekstil, papir eller annet skjørt materiale ble prioritert. I Avdeling for Samlingsforvaltning blir gjenstandene, som tåler det, fryst, og de blir avfotografert før  de lagres på magasin.

 

Det er ønskelig å sende alle gjenstander gjennom den samme dokumentasjonprosessen, men vi har noe gjenstander i Berger museum som må avfotograferes på stedet da de er for tunge til å flyttes uten demontering. Når utstillingene er oppe og går igjen, kan personalet i Avdeling for Samlingsforvaltning komme å hjelpe oss med avfotograferingen av gjenstandene. Det skal bli bra!

I helgen (jan. 2011) var prosjektleder på en privat reise til Berlin, men det ble da tid til litt studier også! Vi vet jo at i begynnelsen av etableringen av tekstilindustrien på Berger ble det handlet tekstilmaskiner fra Platt Brothers lmt. i England. Ca. ti år etter hadde tyske tekstilmaskiner fra Chemnitz i Tyskland tatt over på verdensmarkedet med sine forbedrede maskiner med nye finesser. I Tyskland regnes 1860 som tiden for det industrielle gjennombrudd, mens England regner ca. 1830. Gjennom industrispionasje spredte den industrielle revolusjonen seg fra England til resten av Europa, selv om England naturlig nok forsøkte å stoppe det med lovverk og eksportforbud, var utviklingen ikke til å stanse.

Under etableringen av Berger fabrikk i 1880 og Fossekleven fabrikk i 1889 ble det handlet maskiner i England. Både brukte maskiner og nye maskiner. Noen ble kjøpt på Platt Brothers lmt. fabrikk i Oldham, Hartford works, hvor også West Bullen jobbet. (Arbeiderboligen er knyttet til han, se kommende artikkel.) På slutten av 1800-tallet hadde tyskerne forbedret tekstilmaskinene som da ble ansett som av bedre kvalitet enn de eldre engelske. Det ble derfor naturlig for Berger og Fossekleven fabrikker å reise til Chemnitzområdet når nye maskiner skulle kjøpes inn.

Vi har dokumenter i Bergers arkiv som viser samarbeid og ofte medeierskap mellom bedrifter i Manchesterområdet og leverandører i Belgia, Tyskland og Frankrike, og Berger anbefales å søke dit for å få tak i det de ønsker, om ikke leverandørene i England kunne imøtekomme bestillingene fra Berger. Tilsvarende har vi korrespondanse med tyske firma i Chemnitzområdet i arkivet vårt.

Da nye tekstilmaskiner ble innkjøpt var det nødvendig med ekspertise for å montere og drive disse maskinene. Akkurat som tidligere, da engelske familier kom til Berger for å montere engelske tekstilindustrimaskiner, kom det nå på slutten av 1800-tallet tyske familier til Berger. Familien Harder er et eksempel på dette.

Her er Heinrich og Max Harder, to generasjoner veverimestre på Berger. I motsetning til de engelske familiene som har mange etterkommere på Berger i dag, flyttet familien Harder etter vært fra Berger. Det er likevel et faktum at på slutten av 1800-tallet var Berger et lite internasjonalt samfunn med engelskmenn, tyskere og svensker. Svenskene var særlig med som bygningsarbeidere i starten, og ble værende på Berger etter byggeprosessen var over. Det var også en rekke innflyttere fra Vestlandet, og da særlig fra området rundt Arna der familien Jebsen hadde tekstilindustri fra før, som kom over fjellene ved etableringen av Berger og Fossekleven fabrikker. I tillegg var det selvsagt mange fra Svelvik og Sande kommuner som fant veien til Berger.

Ved industrietableringen gikk Berger fra å være et sted med en gård med husmannsplasser, til å i tillegg ha to tekstilfabrikker, tilhørende bomiljø med nesten alt som skulle til for et levende samfunn med bl.a. skole, kirke, butikk, sykestue, eldrehjem, bank, foreningsliv og en trafikkert brygge hvor båtene til Holmestrand, Drammen og Oslo stoppet for å ta med folk og varer.

Forrige artikkelMørketidsfest! Neste artikkelDagens produksjon av Bergerpledd