Berger museums samlinger

Samlingshistorikk

Jørg Jebsen d.y. ble ansatt i Jens J. Jebsen & Co A/S i 1953 etter endt tekstilutdanning. Han fikk etter hvert erfaring fra de fleste av de prosessene råvarene gikk igjennom fram til ferdig produkt. Fra Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970 og utover på 1980-tallet så han i større og større grad behovet for å ta vare på den historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av, og startet så smått å samle og systematisere arkiv og gjenstandsmateriale. Særlig var det da Høie kom inn i bildet på eiersiden på slutten av 1980-tallet, og maskinparken ble modernisert ved at jacquardvevene gikk fra å være mekanisk drevet til drevet av digitale jacquardtopper, at de gamle skissene, patrontegningene og tekstilene fra den eldre tiden ble funnet fram fra kott og lokalenes kriker og kroker. Dette materialet har blitt arkivert, systematisert og etter hvert registrert.

Gjenstandsmateriale fra hjem, forenings- og idrettsliv på Berger har kommet til etter hvert. Alt er ikke ferdig registrert, og det er flere givere til samlingen, selv om det er Jørg Jebsen som har samlet mest.

Arkiv

Berger museums arkiv inneholder arkiver fra Berger og Fossekleven fabrikker, men også Berger skole, Foreningen Samhold, Berger Idrettslag, Berger Sparebank, Berger Husmorlag, Berger Musikkorps, Bjarne Hansen og Per Øivind Hansens arkiver fra deres trikotasjeindustri, Berger Tekstilarbeiderforening, Berger kirke og Berger gård.  Arkivet belyser mange sider av Bergersamfunnet, og burde forskes på.

De første arkivboksene fra starten av Berger og Fossekleven fabrikker inneholder mye informasjon om forbindelsene til A/S Arne Fabrikker. Det var naturlig å benytte seg av kontaktnettet til Jebsenfamilien på Vestlandet og i utlandet, blandet man lett adressene Bergen og Berger. Det finnes derfor også Arnahistorie i Bergers arkiver. Dette er særlig viktig da A/S Arne Fabrikkers arkiver brant i den store bybrannen i Bergen i 1916, og Jebsenfamiliens historie er viktig i historien om industrialiseringen av Norge.

Fra Berger museums arkiv

Arkivet fra Berger og Fossekleven fabrikker viser også utviklingen i over 122 års tekstilvirksomhet, når det gjelder mange viktige aspekter av industrialiseringen av Norge. Kraftutnyttelse, kompetanseutvikling, lønnsutvikling, teknologisk utvikling, markedsutvikling, fremveksten av fagforeningsliv, samfunnsplanlegging, omlegging fra patriarkalsk til kommunestyrt samfunn med mye mer.

Fusjonering, fisjonering, nedleggelse, oppkjøp osv. er vanlig innenfor industri, også innenfor tekstilindustri. Berger og Fossekleven fabrikker har også vært aktive i dette. Arkivet inneholder derfor ikke bare grossister og leverandører av tjenester og varer til Berger, men også dokumentasjon på annen norsk tekstilindustrivirksomhet. I og med at de fleste tekstilindustribedrifter la ned på 1950 og 60-tallet, og at det er få tekstilindustribedrifter som kan vise til så lang sammenhengende historie, er arkivet derfor svært viktig for å fortelle om norsk tekstilindustrihistorie.

Arkivet inneholder i tillegg et rikt mønstertegningsarkiv som viser norsk og europeisk designutvikling fra mønstre kjøpt i mønsteratelierer i Tyskland og Sverige, store norske designere, som blant andre Thorolf Holmboe, Ivar Klæboe og Inger Johanne Ramstad, og fast ansatte designere som Rolf Klæboe.

Gjenstander

I samlingen har museet eksempler på mønsterskisser som er kjøpt i atelierer i Tyskland og Sverige. Noen av dem kan dateres tilbake til før 1910. Mønsteratelierene rundt i Europa ble brukt av ulike tekstilprodusenter og mange av mønstrene ble brukt til alt fra pledd og møbelstoffer til tapeter. Det var også egne leverandører av patronpapir og hullkortremser, som var neste ledd i produksjonen fra skisse til ferdig produkt. Berger og Fossekleven fabrikk fulgte en europeisk tradisjon ved å kjøpe mønstre fra atelierer. En måtte til utlandet for å finne slike mønsterleverandører og på denne måten kunne de også følge de europeiske trendene.  Fra 1910-40 produseres mange flotte tekstiler på Berger i ulike stilarter basert på både norsk og utenlandsk design. En kan følge den stilhistoriske utviklingen fra europeisk og norsk Art Nouveau, Art Deco og modernismen. De fleste av mønstrene fra denne tiden ble kjøpt av tyske firmaer som Schlegel & Løwenstein og Albert Diettrich i Chemnitz, Hermann Rossbach i Mylau, og Richard Metzner i Gera, alle beliggende i byer i direkte forbindelse med det tyske tekstilindustrielle sentrum.

Fra Berger museums mønster- og tekstilsamling

Rolf Klæboe ble som 24-åring ansatt som dessignatør og prøvevever ved Berger og Fossekleven fabrikker. Han gikk også over til å bli fabrikkbestyrer ved Berger fabrikk før Jørg Jebsen tok over det ansvaret på slutten av 1950-tallet. Klæboe hadde ansvaret for å komponere mønstre i mange ulike varesorter. Mange mønstre til jacquardvevde pledd er etter han, men også en stor mengde både jacquardvevde og skaftestolvevde møbelstoffer kan føres tilbake til han. Også Rolf sin bror Ivar, leverte mønstre til fabrikken. Ivar Klæboe var utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole og senere ved Statens Kunstakademi under professor Aksel Revold.

Mønstrene Thorolf Holmboe tegnet til jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, ble på nytt plukket frem av den kjente franske designeren Jean Charles de Castelbajac og ble vist på catwalken i Paris på 1980-tallet. Senere ble det også tatt i bruk av Unn Dale i jakker og kåper i hennes design. Det har blitt produsert metervarer til Unn Dales firma ”Lillunn sport” i mange år, og det er fortsatt mulig å få kjøpt varer av hennes datter som nå har overtatt firmaet. Holmboes design var senest på catwalken under ”Oslo fashion week” høsten 2012.

Inger Johanne Ramstad[1] overtok utmønstrings- og dessineringsarbeidet innenfor varegruppene tepper, pledd og dekorasjonsstoffer etter Rolf Klæboe i 1963. Hennes engasjement var som selvstendig næringsdrivende og tilknyttet Berger og Fossekleven fabrikker på timebasis. Fra 1966 ble det bestemt at fabrikken skulle arkivere alle mønstre som ble satt i produksjon. Dette dannet et grunnlag for et designerarkiv ved bedriften og sikret dokumentasjon av Ramstads bidrag til produktutviklingen ved bedriften.

Inger Johanne Ramstad var i tillegg til å være designer på Berger fabrikker, også kjent som billedvever. Hennes arbeider er innkjøpt av både Kunstindustrimuseet i Oslo, Kunst på Arbeidsplassen og Oslo kommunes kunstsamlinger. Hun har også hatt en rekke utsmykkingsoppdrag for bygg i inn- og utland. Også som designer for Berger fabrikker ble hun prisbelønt. I 1983 mottok hun den prestisjetunge designprisen til ”The Textile Institute” i Manchester, England. Ramstad var tilknyttet Berger fabrikker fra 1963 til 1984.

Et av de ca. 300 mønsterskissene til Inger Johanne Ramstad i Berger museums eie

Inger Johanne Ramstad var med på å utvikle merkevaren ”Bergerpledd” i sammen med Jørg Jebsen. Spesialiseringen fra å være produsent av det meste innen tekstil, til å produsere ullpledd i høy kvalitet, var en nødvendig omlegging av produksjonen på Berger. Fra varer av bl.a. diverse ull, shoddy og trefibre som Rayon/Floxan, skulle man nå kun bruke ulla fra den første klippen av sauene på New Zealand. Pleddene skulle markedsføres på en helt ny måte og bedriften skulle igjen være markedsaktuell. En egen kolleksjon ble for eksempel utviklet i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994.

Det er umulig å si i hvor mange eksempler på mønstre, kvaliteter og materialer det har blitt produsert på Berger. I mønster- og tekstilsamlingen er det nå registrert ca. 3000 ulike design, og registreringen er langt fra avsluttet.

Samlingen er registrert på en slik måte at skisse, patrontegning, tekstilprøver og tekstilprodukter som har samme mønster/design er gruppert sammen i den rekkefølgen de har i produksjonsprosessen. At samlingen av mønstre og tekstiler er registrert på denne måten, hjelper oss til å tidfeste produksjonslinjen og sette tekstilene inn i en produksjonsmessig sammenheng. Designerne har deltatt i ulik grad i gangen fra mønsterskisser til ferdig produkt, og produktenes eksklusivitet er like mye avhengig av arbeidet som har blitt utført i fabrikken, som selve mønsteret i veven. Kvalitet handler minst like mye om råvarer og fiberlengder, veving og ruing, vasking og valking og annen finishing, og produktene hadde ikke vunnet markedsandeler uten den kompetansen arbeiderne i fabrikken hadde. Når en blir kjent med produksjonsprosessen kan en begynne å forstå hvor mye som må utføres riktig, med kunnskap og kjennskap, for å produsere Bergers eksklusive varer. Vi er derfor glade for at samlingen også består også av noen maskiner og produksjonsutstyr som kan være med på å fortelle produksjonsgangen fra ull til ferdig produkt, og som kan gi et bilde av hvordan det har vært å arbeide i fabrikken.

Skaftestolen i gammel Berger museums utstilling

Ellers er det tatt vare på andre gjenstander som forteller om virksomheten i tekstilindustrien på Berger både av merkantil og produksjonsmessig art. I tillegg er medaljene og diplomene fra utstillingene bevart.

Berger museum har også en rekke gjenstander fra Bjarne og Per Øivind Hansens trikotasjeindustri, som en strikkemaskin, djevel-luer, gensere, barnetøy og de godt kjente gymsokkene med anti-skli-gummibelegg.

Det finnes også en rekke gjenstander som forteller om virksomhet i skolen, husmorlaget, idrettslaget, korpsene, koret og ellers Foreningen Samhold som drev bl.a. kino på Berger.

Foto og filmmateriale

Det finnes album og noen bilder fra Berger og begynnelsen, men på langt nær nok. Det er dessverre bare noen få bilder fra tekstilproduksjonen.

Det finnes derimot en del godt filmmateriale fra Bergersamfunnet, der det eldste filmmaterialet er fra 1924 (Bergerfilmen). Vi har noe filmmateriale fra tekstilproduksjonen filmet i 1978 (Mathijs Goris) og har en film fra teppeproduksjonen høsten 2002. I tillegg har NRK filmet på Berger på 1980-tallet og TV- Vestfold har laget et flott innslag om Bergerhistorien i ”Min tur[2]”.

Immateriell kulturarv

Det har blitt foretatt ti intervjuer i forbindelse prosjektet ” «Industrisamfunnet i omstilling – sett igjennom barns øyne” i regi av SIKA (Seksjon for industri, kommunikasjon og anlegg) i Museumsforbundet i 2005.

I tillegg har noen nøkkelpersoner på Berger blitt intervjuet om deres liv på Berger.

Vi ønsker å samle mer immateriell kulturarv, foreta flere intervjuer og spesielt spørre om arbeidet som ble gjort i fabrikkene i tillegg til å belyse Bergersamfunnet. Vi vet også at det har blitt foretatt intervjuer på Berger av andre enn museumsansatte, og håper at vi får tilgang til dette.

Vi ønsker også å få laget en rekke digitale fortellinger som lages av både materiell og immateriell kulturarv.

Bergersamfunnet

Berger er et av Norges best bevarte industrisamfunn og den industrielle kulturarven i Bergersamfunnet er en del av det bevaringsverdige på Berger og noe av det viktigste å formidle for Berger museum.

Både arbeiderboligen og selve museumslokalene i ”Tyskland” er deler av Berger museums samling, men egentlig kan hele det lesbare Bergersamfunnet defineres inn i samlingsbegrepet. I tillegg har Berger telefonsentralen fra 1934 som står på Norsk Telemuseums bevaringsliste[3].

Berger fremstår fortsatt som et lesbart industrimiljø helt fra elva som renner fra Blindevannet, og som har gitt kraft til fabrikkene, fabrikkene, boligene i øvre og nedre gate, Fossekleiva og Thorbjørnshaugen, kirken, sykestue, gamlehjem, gård og gårdsanlegg, skole, infrastruktur og kommunikasjonsveier helt ut til brygga, som var knutepunktet både for frakt av folk og varer.

Kulturlandskapet fra Berger og opp til Blindevannet er verneverdig og opprettholdt av dyrene på Berger gård og friluftslivet. Vassdraget med damanlegg er også verneverdig. Vi ønsker å formidle hele samfunnet med bruk av kulturstier, kart og formidling ute i landskapet, men også formidlet i et eget formidlingsverktøy i museet.



[1] Inger Johanne Ramstad var engasjert av Jens J. Jebsen & Co A/S fra 1963-1984. Hun endret navn til Inger Sonberg Ramstad i 1985. Vi benytter navnet hun hadde da hun var ansatt hos Jebsen i denne prosjektbeskrivelsen.

Forrige artikkelOm Berger Museum Neste artikkelJacquardveving på Berger