Stor mønster- og tekstilsamling

I Berger museums omfattende mønster og tekstilsamling finnes eksempler på mønsterskisser som er kjøpt i atelierer i Tyskland og Sverige. Noen av dem kan dateres tilbake til før 1910. Mønsteratelierene rundt i Europa ble brukt av ulike tekstilprodusenter og mange av mønstrene ble brukt til alt fra pledd og møbelstoffer til tapeter og glassmalerier. Det var også egne leverandører av patronpapir og hullkortremser, som var neste ledd i produksjonen fra skisse til ferdig produkt. Berger og Fossekleven fabrikk fulgte en europeisk tradisjon ved å kjøpe mønstre fra atelierer. En måtte til utlandet for å finne slike mønsterleverandører og på denne måten kunne de også følge de europeiske trendene.  Fra 1910-40 produseres mange flotte tekstiler på Berger i ulike stilarter basert på både norsk og utenlandsk design. En kan følge den stilhistoriske utviklingen fra europeisk og norsk Art Nouveau, Art Deco og modernismen. De fleste av mønstrene fra denne tiden ble kjøpt av tyske firmaer som Schlegel & Løwenstein og Albert Diettrich i Chemnitz, Hermann Rossbach i Mylau, og Richard Metzner i Gera, alle beliggende i byer i direkte forbindelse med det tyske tekstilindustrielle sentrum.

Rolf Klæboe ble som 24-åring ansatt som dessignatør og prøvevever ved Berger og Fossekleven fabrikker Han gikk også over til å bli fabrikkbestyrer ved Berger fabrikk før Jørg Jebsen tok over det ansvaret på slutten av 1950-tallet. Klæboe hadde ansvaret for å komponere mønstre i mange ulike varesorter. Mange mønstre til jacquardvevde pledd er etter han, men også en stor mengde både jacquardvevde og skaftestolvevde møbelstoffer kan føres tilbake til han. Også Rolf sin bror Ivar leverte mønstre til fabrikken. Ivar Klæboe var utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole og senere ved Statens Kunstakademi under professor Aksel Revold.

Mønstrene Thorolf Holmboe tegnet til jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, ble på nytt plukket frem av den kjente franske designeren Jean Charles de Castelbajac og ble vist på catwalken i Paris på 1980-tallet. Senere ble det også tatt i bruk av Unn Dale i jakker og kåper i hennes design. Det har blitt produsert metervarer til Unn Dales firma ”Lillunn sport” i mange år, og det er fortsatt mulig å få kjøpt varer av hennes datter som nå har overtatt firmaet. Holmboes design var senest på catwalken under ”Oslo fashion week” høsten 2012.

Inger Johanne Ramstad[1] overtok utmønstrings- og dessineringsarbeidet innenfor varegruppene tepper, pledd og dekorasjonsstoffer etter Rolf Klæboe i 1963. Hennes engasjement var som selvstendig næringsdrivende og tilknyttet Berger og Fossekleven fabrikker på timebasis. Fra 1966 ble det bestemt at fabrikken skulle arkivere alle mønstre som ble satt i produksjon. Dette dannet et grunnlag for et designerarkiv ved bedriften og sikret dokumentasjon av Ramstads bidrag til produktutviklingen ved bedriften.

Inger Johanne Ramstad var i tillegg til å være designer på Berger fabrikker, også kjent som billedvever. Hennes arbeider er innkjøpt av både Kunstindustrimuseet i Oslo, Kunst på Arbeidsplassen og Oslo kommunes kunstsamlinger. Hun har også hatt en rekke utsmykkingsoppdrag for bygg i inn- og utland. Også som designer for Berger fabrikker ble hun prisbelønt. I 1983 mottok hun den prestisjetunge designprisen til ”The Textile Institute” i Manchester, England. Ramstad var tilknyttet Berger fabrikker fra 1963 til 1984.

Inger Johanne Ramstad var med på å utvikle merkevaren ”Bergerpledd” i sammen med Jørg Jebsen. Spesialiseringen fra å være produsent av det meste innen tekstil, til å produsere ullpledd i høy kvalitet, var en nødvendig omlegging av produksjonen på Berger. Fra varer av bl.a. diverse ull, shoddy og trefibre som Rayon/Floxan, skulle man nå kun bruke ulla fra den første klippen av sauene på New Zealand. Pleddene skulle markedsføres på en helt ny måte og bedriften skulle igjen være markedsaktuell. En egen kolleksjon ble for eksempel utviklet i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994.

Det er umulig å si i hvor mange eksempler på mønstre, kvaliteter og materialer det har blitt produsert på Berger. I mønster- og tekstilsamlingen er det nå registrert ca. 3000 ulike design, og registreringen er langt fra avsluttet.


[1] Inger Johanne Ramstad var engasjert av Jens J. Jebsen & Co A/S fra 1963-1984. Hun endret navn til Inger Sonberg Ramstad i 1985. Vi benytter navnet hun hadde da hun var ansatt hos Jebsen i denne sammenhengen.

Forrige artikkelBloggstafett: Industridesign – i grenseland mellom arkiv, kunst- og kulturhistorie Neste artikkel